28.05.2016

Jeg kunne ikke vært mer lykkelig

  • Skrevet 28.05.2016 klokka 02:01
  • Kategori: Privat

Du vet de fredagskveldene hvor du er helt alene, begravd inn i dynen og reflekterer over de siste dagene. De siste månedene, de siste årene. Du lar tankene styre sin gang, men på en veldig kontrollert måte. Du har kontrollen på alt. Ja, absolutt alt. I dag har ikke en eneste negativ tanke slått meg. Det har faktisk ikke skjedd på nærmere 2 år. Hvordan skjedde det? Hvordan overlevde jeg all smerten? Hvordan klarte jeg å ende opp her; hvor lykkerusen stadig vokser?

På en måte lurer jeg på hvorfor jeg ikke gråter. Jeg som trodde gråting var en del av kroppen sin måte å rense seg på. Bør jeg ikke gråte litt? Jeg som pleide å gråte hver dag, hver natt. Hver gang jeg satt slik jeg gjør nå. Men jeg klarte det! Ikke bare kan jeg smile nå, men jeg smiler hele tiden. En del av det å vokse opp er å lære å ta valg. Velge hva som betyr noe for deg. Du har faktisk all kontrollen! Jeg kan velge om jeg ønsker å føle sorg eller om jeg ønsker å finne løsninger. Ja, det høres absolutt enklere sagt enn gjort. Men så fort du blir bevisst over hva som foregår rundt deg og hva slags valg du tar så er det enklere å endre mønsteret ditt. Velg alltid det som magefølelsen sier er riktig. Gjør det deg ikke noe godt, så vet du allerede svaret på hva du bør gjøre.

Tiden vil aldri gjøre deg lykkelig. Du blir ikke lykkelig av å vente på at det forandrer seg. Du er den eneste personen som kan forandre hvor lykkelig du ønsker å være. Velg ditt lodd i livet. Du ble ikke utdelt ett.

- Florentina Ajeti
 

23.04.2016

Jeg tryller bort penger (Bildedryss)

  • Skrevet 23.04.2016 klokka 01:13
  • Kategori: Privat

Jeg som trodde jeg hadde nådd maksimalt med penger etter New York reisene mine. Da bør du oppleve Orlando! Aldri før har jeg vært så redd for å sjekke saldoen på kortet mitt. Men var det verdt det? Det er helt klart ikke hver dag man drar til andre siden av jorden. Hver reise kan ikke bli så dyr, men en gang i livet så bør man kunne sette av litt tid og penger til noe man virkelig drømmer om. Det var aldri en realitet at jeg kunne reise til Disney parkene da jeg var liten. Jeg trodde jeg aldri kom til å få oppleve det. Men dreams do come true, så lenge man jobber hardt nok for det. Pengene vi egentlig skulle bruke til å pusse opp ble heller brukt til vår første kjærestetur. Helt klart det beste minnet jeg vil ha dette året!



--- MINE BESTE MINNER ---

Universal studios og Adventure Island.
Disse to parkene er eid av Universal så dersom du skal besøke en av disse bør du gå for 2 dagers pass for begge parker. Vi gjorde det slik at vi sjekket ut alt i begge parkene på en dag, deretter dag nummer 2 så kjøpte vi fast track for begge parkene. Selv om vi reiste i lavsesong så var køene alltid på rundt 60-90 minutter lange og attraksjonene varte i maks 10 min. Så for å få mest mulig ut av dagen var det absolutt verdt det å betale 100 dollar ekstra per pers for snike i køen. Min rangereing av best attraksjon:
1. The revenge of the Mummy: Berg & dalbane med skummel historie. Helt fantastisk!!!
2. Jurastic River Adventure: ''Tømmerrenna'' med sykt kule effekter
3. Transformers 3D ride: omg, sykeste noensinne! MÅ oppleves. Men ble kjedelig å ta flere ganger.
4. RIP Saw falls: Du blir megavåt, men veldig morsomt.

Bodde på Orlando's aller beste hotell.
Jeg vil faktisk påstå at vi bodde på Orlando's beste hoteller. Først var vi fire netter på Hilton Orlando med litt mer tradisjonell feeling og fantastisk uteområde. Deretter var det kun 5 minutter taxi-tur til Hyatt Regency som er et mer classy hotell hvor klientellet er en del eldre og business-relatert. Uteområdet var fortsatt veldig bra, men når man først har fått smake på det beste så kunne man ønske det var like bra. Servicen hos Hyatt Regency var enestående. Super hyggelige og vi fikk både sjekke inn tidligere samt sjekke ut senere uten noen ekstra kostnad. Dessuten var det der alle de gode restaurantene holdt til. Da vi bodde på Hilton så var vi nabo til McDonalds, Dunkin Donut og Wallgreens (pharmancy). Så det var også super digg. Btw, så står det på Google maps at det tar 25 min å gå når det kun tar 7 min. Sikkert fordi amerikanere saksøker for absolutt alt, haha. Så ikke nøl med å gå selv om google maps sier at det er langt!

Outlettene er gigantiske.
Orlando er ganske ensom by; veldig mye tomme store områder. Så det tar litt tid å komme seg steder. Men på vei til et kjøpesenter da det regnet første dagen så oppdaget vi en stor outlett med alle slags klesmerker. Der handlet vi masse men i hovedsak til Thomas siden han kjøper for det meste merkeklær. Jeg er ikke så opptatt av merke, så lenge jeg fant Bebe så var jeg fornøyd. Men jeg kjøpte meg faktisk en Gant T-skjorte til 350 kr og Micheal Kors solbriller til 850kr! Så er veldig fornøyd.

Alt er så gjennomført.
Det er faktisk hovedgrunnen til at jeg elsker statene; nettopp fordi alt er så gjennomført. Her er konkurransen mellom alle ås mye høyere og alle gjør alt de kan for å være best. Det er så kult å se når de tenker på små detaljer. Som f.eks det huset som er opp-ned hadde lydeffekter når du gikk forbi. Hadde aldri skjedd i Norge fordi vi ikke gidder å prioritere det.

Shake-shack.
Åhh, den restauranten der er helt magisk. Stedet er litt mer upgradet enn den standard fast food restauranten og maten smaker så godt. Jeg er litt skeptisk til milkshakes i utlandet, men den her er faktisk den beste jeg har smakt. Dessuten har de sååå mye smartere logistikk løsning. Jeg som har jobbet 6 år på McDonalds ble overrasket over hvor enkelt man KAN gjøre det. Det handler bare om å investere litt smartere løsninger som f.eks en alarm som går av når maten er klar. Hvorfor henger vi så langt etter? Arbeidsdagene mine hadde vært reddet...







--- TURENS NEDTUR ---

Sinna Taxi-sjåfører
Når aller er super hyggelig så merker man fort de som er mindre hyggelige. Spesielt taxi-sjåførene. De blir direkte sinte om du ikke betaler med cash. Han ene holdt på å kjøre fra tingene våres! Da jeg sa at jeg kun hadde kort så skrek han bare ''ONLY CASH''. Ble helt satt ut og trodde ett sekund at han skulle dra frem et våpen. Takk og lov så fant jeg en 20 dollar seddel gjemt i den ene lommen. Jeez, det reddet livet vårt.

Air Condition overalt!
Har hørt at amerikanerne klager over at det er alltid for varmt i Europa når man går inn i butikker. Det er jo fordi de er vandt til å fryse av seg ballene når de er inne! Jeg kødder ikke, prøvde å skru av air condition sååå mange ganger men hver dag etter at stuepiken hadde vært der så var den på igjen på full guffe. Når været ikke var så bra så tok jeg alltid på meg masse klær fordi i rommene var det jo iskaldt, men så var det jo freakings 25 grader utenfor. Kroppen min ble så forvirret.

Bare Diet Coke.
Haha, denne er litt sånn ''jeg klager fordi jeg ikke har noe å klage over''. Altså det ble jo et problem ettersom dette skjedde gjentatte ganger og jeg er litt flau over å klage over småting. Hver gang jeg bestilte cola så ga de meg alltid cola zero. Mens Thomas fikk alltid riktig, haha! Jeg tror de er vandt med at alle jenter tar det fordi det er ''bedre alternativ''. Men det er opp til meg å bestemme, for jeg mener faktisk at skal man først drikke cola så er det bedre å få i seg naturlig sukker enn fake-sukker. Dessuten smaker det shit. Men plusspoeng for at de alltid kom med en ny cola kostnadsfritt hvis vi drakk opp!

Disney Hollywood Studios
Ja, denne parken var faktisk veldig skuffende. 70% av alt som er der er jo seriøst restauranter og butikker. Jeg betaler ikke 130 dollar for å bruke mer penger på å spise!? Vi benyttet oss av tre attraksjoner av sånn fem eller noe. Vi tok Rock'nRoll berg og dalbanen, Movie tour og Indiana Jones stunt show. Deretter så var det jo bare masse figurer som hadde små shows rundt i gatene samt masse spisesteder som var HELT stappfullt. Vi endte med å dra etter fire timer fordi vi hadde sett alt. Men Rock'nRoll berg og dalbanen var veldig bra!






PS: Sjekk TV-en i speilet! Dødskult.















Men i alt så har jeg hatt en magisk opplevelse. Jeg er ikke så fan av den typiske charter-pakken så denne reisen var helt perfekt. Vi hadde noen dager som vi slappet helt av og andre dager hvor vi opplevde masse nytt. Hvis det er noe du lurer på angående Orlando så hjelper jeg deg gjerne :)





Ha en strålende dag videre!

- Florentina Ajeti

22.04.2016

Slik holder jeg meg forelsket hele tiden

  • Skrevet 22.04.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Privat

Det er ikke til å legge skjul på at skal du ha et godt forhold så må du jobbe for det selv. Det hjelper ikke å forvente at han skal gi deg roser hvis du ikke gjør en innsats du også. Men alt handler selvsagt ikke om hvor mange bamser, parfymer, roser eller sjokolade du kjøper. Det betyr egentlig ingenting til syvende og sist. Det som virkelig betyr noe er hva du legger i ordet kjærlighet og hvordan du tar ansvar for forholdet. For ja, dere er to om det. Men husk at du også reflekterer de andre rundt deg. Så om du gjør en innsats så vil kjæresten din også gjøre det. Hvis dere ikke gjør det, eller at det er ensidig så vil jeg tørre å påstå at forholdet deres ikke kommer til å vare i det lange løp. Vi kan ikke endre andre mennesker. Jeg har noen hovednøkkelord som gjør mitt forhold en suksess: Vi forteller alltid hva vi mener, vi lager ikke en stor sak ut av småting og vi er flinke til å gi hverandre anerkjennelse - daglig. Ja, vi klemmer for minst 30 sekunder i strekk for å bevare kjærligheten. I en hektisk hverdag så er det fort gjort å glemme å gjøre de små tingene. Men du aner ikke hvor mye det egentlig gir deg! Jeg kunne aldri vært foruten disse klemmene. Ikke bare det så tenker vi alltid på hverandre og løser alle problemer i fellesskap. Går jeg i butikken så husker jeg på å kjøpe det Thomas ønsker uten at han ber om det en gang. Det handler kun om å lytte til hverandre og lære å kjenne. Du kan ikke forvente at han klemmer deg bakfra imens du lager mat så lenge du ikke gjør det samme tilbake. Refleksjon.



Men forelskelsen dør jo alltid ut etterhvert? 
Nei, absolutt ikke. Tenker du sånn så gjør det så klart det. Du MÅ ta ansvar. Det viktigste er at du ikke må bli besatt av å kjøpe partneren din kjærlighet. Kjærlighet er ikke slik vi ser på film. Ikke begrav deg ned i materialistiske ting, for det er ingen verdi i dette. Vi har blitt altfor opptatt av å vise oss frem på sosiale medier at vi faktisk glemmer å pleie vår kjære. Verdien ligger i energien rundt dere. Bli bevisst. Ta vare på den.














 
Ha en strålende dag videre! 

- Florentina Ajeti

21.04.2016

Vi er understimulert, men selvfølgelig ordner det seg

  • Skrevet 21.04.2016 klokka 16:04
  • Kategori: Privat

Selvfølgelig vil det ordne seg! Det er den tanken som er helt magisk. Ja, nå mener jeg at når DU selv tenker det så er det akkurat det som kommer tilbake til deg. Tror du ikke på meg? Prøv det ut selv. Du har virkelig ingenting å tape på. Så lenge du holder deg bevisst til at det skal selvfølgelig gå bra, så vil du uten at du merker det tiltrekke deg kun den positive energien. Det er gaven vi får for å holde oss motiverte og mentalt stimulert.

Vi er flinke til å gjøre oss selv til offer ved å komme med utsagn som ''det er så typisk meg at det skjer'' og spesielt dyktig til å mate altfor mye negativitet. Vi ser ikke på oss som problemet, fordi alle andre er grunnen til det skjer. Vi glemmer rett og slett å fokusere mer på vår mentale helse fordi vi blir bare fortalt at helse betyr det fysiske. Vi må slutte å lytte til hva alle andre sier og lytte mer til kroppen vår. Alt er veldig logisk hvis du gir det en tanke.



Det tar ca 30 dager å innarbeide en ny vane. Det er 30 dager vi hopper opp og ned i Squat challanges i et desperat forsøk om å få sommerkroppen. Du har gjort det før, så du vil greie det nå også. Det er 30 dager som er vell investert for fremtiden din. Stimuler hjernen din, kroppen din og livet ditt. Tøm deg for alle negative tanker på et ark, men gjør de om til positive rett etterpå. List opp alle grunner til hva du er takknemlig for. Hvordan føler du deg nå? Det gir meg i hvert fall mye glede.

Det vil ordne seg så lenge du tar bevisste valg.






Vi bruker ofte unnskyldningen om at solen må skinne for å lyse opp dagen vår. Nei, du må skinne så lyser du opp dagen din :)

- Florentina Ajeti

19.04.2016

Jeg må være verdens heldigste (Bildedryss)

  • Skrevet 19.04.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Privat

Herreguud, hvilken respons det har vært den siste tiden. Etter 10 timers flytur logget jeg på til å være på topp-listen over alle blogger i Norge! Jeg er evig takknemlig for alle dere som er innom min lille verden. Tusen takk igjen.

Jeg befinner meg for tiden i hjertet av Orlando, nemlig på hotellet Hilton Orlando. Helt klart det fineste stedet jeg noen gang har vært. Pluss at denne gangen fikk jeg endelig med meg work-aholic kjæresten min med til statene. I dag tar vi turen videre til innsjekk på Hyatt Regency bare noen meter unna. Deretter rett til Universal Adventure Island. Jeg vil nemlig oppleve mest mulig i løpet av denne korte ferien. Er fortsatt litt usikker på hvilken av de andre parkene jeg vil dra til. Noen forslag?



--- Verste så langt ----

Været har vi ikke vært såå heldig med. Er allerede halveis i ferien og fortsatt så vidt fått litt sol (Måtte løpe ut så fort vi så solen som er på bildene). Det var meldt storm i går som heldigvis ikke kom. Dessuten er det svindyrt å være her! Ikke bare er kursen dårlig, men parkene koster minimum 100 dollar per pers per dag. Disney har jo fem hovedparker, Universal har 2 også er det alle vannparkene samt SeaWorld parkene. Hadde veldig lyst til å dra til Discovery Cove, men det koster 200 dollar for en dag PLUSS 350 dollar ekstra hvis man vil svømme med delfin eller dykke. Men den parken er det kun noen få tusen mennesker som får være per dag, så man får gjort mye mer. Her må man virkelig tømme hele lommeboka for å ha det gøy. Det idelle er å besøke fire parker, men koster fort 8000kr totalt.

-- Uforventet ---

Jeg så for meg at Orlando var litt mer en by enn det realiteten byr på. Veldig åpent og tomt område. Man bør absolutt leie bil for å være her, ellers blir det veldig dyrt med taxi så lange strekninger. Det er også sykt fine fugler her - av alt! Haha. Alle ved bassenget er svarte, og de rundt bilveiene er store hvite gående fugler. Ligner veldig på flamingos. Det er også virkelig air condition overalt! Faktisk så kaldt som det er i Norge, så vi prøvde å skru av på rommet men selvsagt er den på igjen når vi sjekker på nytt. Jeg synes det er deilig med 20 grader jeg.

--- Beste så langt ---

Det beste så langt er hotellet. Så elegant og nærme lokale butikker. Elsker USA nettopp fordi alt er så overdrevent og gjennomført. Dessuten er alle som jobber her super hyggelige. Ingen resort pool fee som mange andre hotell her rundt oss har. Så veldig deilig å slippe å få utforventede regninger. Hilton har den kuleste vannstrøm-bassenget jeg har noen gang opplevd! Føles som en karusell i seg selv. Jeg er også veldig glad for at jeg kom hit denne måneden ettersom stedet har vanligvis så mange flere besøkende. De serverer Starbucks i lobbyen som er sykt digg. + skatten er på rundt 6,5%, så den er veldig bra her i Florida!






















Følg meg på mine andre medier for å få med deg alt som skjer før det kommer på bloggen. Jeg er forresten 6 timer bak dere, så jeg prøver å svare så fort jeg kan!


Vi blogges veldig snart. Take care :)

- Florentina Ajeti

12.04.2016

Stjel stilen min!

  • Skrevet 12.04.2016 klokka 16:00
  • Kategori: Mote

God dag alle sammen!

Jeg har vært litt ivrig på shopping i det siste, og har funnet ut at jeg er så utrolig lei av klærene som tilbys i Norge. Vi har altfor basic stil iforhold til hva jeg foretrekker. Så jeg er super happy over at det går ann å bestille klær fra utlandet. Har faktisk aldri slått meg tanken før nå at det går ann å kjøpe billige klær over nett og bli fornøyd! Heldigvis har jeg en kropp som matcher klesstørrelsen til modeller så å velge størrelse er ikke et stort problem for meg (jeg har stort sett strl S i alle plaggene). Men ja, det er et risky spill. Handler du fra utlandet så er det vanskligere og ikke minst dyrere å sende varer i retur. Dessuten er det andre rettningslinjer som må leses opp på de ulike nettsidene. Du har ikke automatisk 14 dagers angrerett i Kina akkurat. Jeg handler i hovedsak fra Shein (Bangkok), Bebe (USA), River Island (UK). Nelly (Norge) og til og med eBay. 


Foran fra venstre: Hvite/brune heler: River Island // Slippers: Miami // Lommebok: River Island // Brune sandaler: River Island // Hvite sko: Nelly
Bak fra venstre: Svarte pumps (veldig gode!!): Bianco // Nude pumps: Bianco


Blomsterkjole: Shein.com // Blå kjole: Saboskirt.com


Stripete playsuit: Shein.com // Grå kjole: Shein.com



Det lille svarte du ser er faktisk det eneste jeg har i svart i hele garderoben. Jeg elsker lyse nyanser. Synd det er så lite av det i Norge. Har letet etter en fin liten hvit/beigie veske i over ett år nå! Nekter å betale masse for en clutch som skal brukes av og til.


Svart kjole: Bebe // Svart blaser: Bebe

Fikk denne fine paraplyen fra Victorias Secret da jeg var i New York. Elsker alt super chic, spesielt denne! Har dessuten mye fra VS, blant annet en clutch med skulder-reim som jeg bruker hele tiden. Den svarte kjolen jeg har på meg er fra Nelly.

Stilen min før: Den var veldig identisk som jeg har nå. Den største forskjellen er kanskje at jeg brukte mye mer dill-dall til antrekkene. Masse smykker, armbånd, ringer osv. 

Stilen min nå: Helt klart mye mer åpen for nye ideer når det kommer til tekstil, mønster, snitt osv. Jeg har blitt super glad i farger, og har gått veldig bort fra at vi kler ikke bare visse farger. Du kler det DU føler deg komfortabel i. Det er hvordan du bærer klærne som gjør at du ser bra ut. Fikk vite at jeg ''ikke kler'' oransje, men jeg elsker den nye oransje jumpsuiten min! Våg å prøve noe du synes er kult. 

Hvilket plagg liker du best?

- Florentina Ajeti

09.04.2016

Jeg fikk et slag

  • Skrevet 09.04.2016 klokka 01:03
  • Kategori: Privat

Intuisjonen min er veldig sterk. Jeg gikk inn til jobbintervjuet med et stort glis om munnen, kom ut igjen med stor usikkerhet. Jeg visste det ville skje, og jeg forberedte meg godt på å ikke la det synke for dypt inn. Konkurransen er skyhøy, mye høyere enn noen gang. Jeg forstår de godt som vil ha noen med bedre kompetanse og bedre bakgrunn. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ikke felle en eneste tåre over et tap. For jeg taper jo egentlig ikke. Jeg lærte noe nytt, ble kjent med nye mennesker og det var spennende. Jeg følte meg jo veldig bra når jeg var den første som tok kontakt. Men det gjør litt ekstra vondt ettersom det var virkelig den jobben jeg ønsket meg. Mitt største mareritt er å ha en jobb jeg er miserabel i. Jeg hadde aldri overlevd mentalt dersom jeg hatet yrket mitt. Så jeg er arbeidsledig på jakt etter den ene jobben som jeg ønsker en fremtid i. Det er ikke så lett. Virkelig ikke. Det jeg vil si er det vanskeligste med å være arbeidsledig er hvor avhengig vi egentlig er i å få til noe. Å mestre noe, å ha noe å gjøre og se frem til. Det er så rart fordi jeg har ikke følt det før NÅ. Etter 10 år med full fart i arbeidslivet så er jeg arbeidsløs. Jeg er hele tiden på vippen til å overtenke og bryte sammen. Det er farlig lett å havne i den onde sirkelen. Men hver gang jeg sitter i en posisjon som jeg gjør nå så trekker jeg pusten godt inn og forteller meg selv at jeg får det til. Kanskje ikke i dag, men en gang snart.



- Florentina Ajeti

07.04.2016

Mine mest CREEPY meldinger + svar

  • Skrevet 07.04.2016 klokka 13:15
  • Kategori: Meninger

Det er vel slik at alle mennesker med innovertiss med en dæsh Maybeline gjerne mottar en haug av merkelige meldinger. Jeg er selvsagt ikke et unntak, og tenkte derfor å dele dette med dere i håp om at disse meldingene kan en gang ta slutt. PS! Konkuranse nederst i innlegget :)



1# Han som vil knulle deg! Wohoo
Jeg vil påstå at alle jenter kan signere under denne som den nummer en verste personen å få meldinger fra. Han som er så direkte at han gjerne sier det rett ut som det er.



2# Han som bare prøver FOR hardt
Denne er også veldig vanlig. Han som spammer deg ned med meldinger og ikke forstår det selv. Synes det er rart at så mange sliter med hukommelsestap? Meldingene dine blir ikke borte hos meg når du sender masse.



3# Han som gjerne vil ''kjøre'' deg
Hvis du annonserer at du skal ut på byen en kveld så popper det plutselig opp meldinger fra helt tilfeldige mennesker om at de kjører deg. Det er nå jeg blir usikker på hvordan ''kjøre'' du egentlig mener.





4# Han som ikke skjønner at han er ekkel
Jeg bare forstår ikke hvordan logikk du har når du spotter meg offentlig, men blir provosert når jeg ikke hilser fordi jeg ikke kjenner deg? Skal jeg begynne å hilse på alle mennesker som går forbi meg fordi det kan hende en av disse føler seg støtt? Sier du hei så sier jeg jo hei tilbake i automatikk.




5# Han som blir sinna
Så har vi han som blir sinna hvis du ikke svarer på meldingene. Hvis ei jente ikke svarer så er det ikke enklere enn at hun ikke er interessert i å snakke. Og nei, det fungerer heller ikke å fornærme. Du mister ikke bare sjansen hos meg, men alle andre i mitt nettverk. Just sayin'.



6# Han som gjerne vil strippe for deg
Så har vi jo til slutt disse guttene, spesielt litt opp i årene som tenker det er helt OK å spørre en helt tilfeldig jente om hun kan tilfredstille hans seksuelle behov.



- - KONKURANSE! - -

Fortell om den mest creepy meldingen DU har fått. For å delta kommenter på Facebook-posten min HER. Husk at det ikke er lov til å oppi noen personlige opplysninger om vedkommende. Send inn en screenshot som personlig melding til meg. Det er en fordel å få likes på kommentaren sin :)



---> DELTA HER <---

Vinneren får en Shoutout på Instagrammen min. Jeg lager et nytt innlegg med alle insendte bilder (selvsagt sensurert). Fristen er 11 april klokken 18.00.

Følg meg gjerne på disse mediene:
Instagram: florentinaajeti
Snapchat: florentina
Facebook: Florentina Ajeti

- Florentina Ajeti

04.04.2016

SKOLEN: Min frykt er å gi en ''riktig'' klem

  • Skrevet 04.04.2016 klokka 15:04
  • Kategori: Privat

Vet du hva en av mine største frykter var og fremdeles er?  Å ikke gi en ''riktig klem''.  Hvordan klemmer man når man aldri har gitt en klem før?

Her om dagen fikk jeg faktisk en melding fra en jeg gikk i samme klasse med på ungdomsskolen. Han var blant de kule i klassen. Du vet den kjekkasen som kun hang med de kuleste og peneste jentene. Jeg trodde aldri han egentlig visste hvem jeg var før jeg mottok denne meldingen. Meldingen lyder ''Hei! Jeg husker vi gikk i samme klasse. Hva skjedde med deg? Du var jo sjenert og nå er du kul'' Det var veldig morsomt å lese, men samtidig en tankevekker. What, er jeg kul nå? Du ser meg kanskje nå, tenker at jeg har jo et drømmeliv. Jeg reiser masse, har gode venninner, god helse, en fantastisk kjæreste og lever generelt i lykkerus. Sånn har det ikke alltid vært.

Jeg tror det er mange ungdommer som sliter med å passe inn i miljøet sitt. Jeg tørr nesten å påstå at alle egentlig er så usikre at de vil alltid peke på noen andre enn seg selv dersom de får spørsmål om hvem som er kulest. Ungdomstiden er en veldig tøff periode for de aller fleste. Inkludert meg selv. Min historie er unik, men samtidig veldig identisk mange andre.



- MIN HISTORIE - 

Du kan tenke deg at hun jenta som ble plassert i en klasse hvor alle hadde funksjonshemninger og måtte ta ekstra kurs ble ansett som en med feil. Ja, jeg fikk faktisk kjeft fra lærerne om jeg ikke lekte med disse barna og jeg var den eneste som fikk kjeft for det. Det gikk så langt at jeg spurte min mor om jeg hadde en sykdom fordi jeg hadde fått vite at de med Downs-syndrom ikke skjønte det selv. Så kanskje jeg ikke skjønte at jeg også hadde Downs-syndrom. Jeg gikk fra å være borgemester i gata blant barna til å være ensom i friminuttene. Så da jeg startet på skolen hadde jeg vanskeligheter med å få meg venner og bli generelt godtatt. Jeg var den mest sjenerte jenta på hele skolen. Måtte jeg svare på et spørsmål jeg ikke rakk opp hånden til så tisset jeg på meg. Bokstavelig talt. Likevel måtte jeg gå på avslappningskurs (WTF!?) og andre lignende kurs for barn med vanskeligheter. Kan du tenke deg at selvtilliten min var høy eller? Den var så langt på minussiden som det overhode går an. På barneskolen ble også klassen min som var ''Elses engleklasse'' dømt til den mest bråkete når vi hadde vikarer, så vi måtte innføre anmerkningssystem. HVEM tror du fikk mest anmerkninger? Bråkmakerne som alltid tullet i klassen, eller en sjenert jente som begynte å gråte hvis hun måtte snakke? Joda, du gjettet riktig. Meg. Jeg husker spesielt en episode i gymmen hvor jeg falt og slo meg under ''Haien kommer'' og knakk tanna. Så i all frustrasjon ropte jeg ''Au, tanna knakk''. Nei, du skjønner DA hadde jeg forstyrret timen og fikk anmerkning. Ikke bare det så var det en dag læreren skulle lure klassen til å tro at vi måtte ta av oss alle klærne fra magen og ned, ettersom vi skulle bli sjekket for fotsopp. Alle barna reiste seg opp, unntatt meg fordi jeg skjønte at dette ikke var riktig. Utrolig nok greide jeg å si høyt at læreren tullet med oss. Ettersom spøken ble avslørt av meg så fikk jeg selvsagt en til anmerkning. HVEM tror du endte opp med flest anmerkninger i klassen? Du gjetter riktig enda en gang. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har lyst til å gå tilbake i tid og sette alle disse menneskene på plass. Skammelig oppførsel mot et barn som faktisk ikke gjorde noenting galt. Hvordan tror du jeg har hatt det psykisk i ettertid?!



Så var det ungdomsskolen. Våren før vi startet fikk jeg endelig en venninne som jeg kom godt overens med. En som faktisk ga meg en sjanse. Vi fikk i oppgave å skrive ned en ønskeliste om hvem vi ville i klasse med. Nesten alle fikk sine ønsker og alle var stort sett overlykkelige. Jeg da? Hahaha, bare å glemme meg for å si det sånn. Hun kom jeg ikke i klasse med, og delte heller ingen fag med ettersom hun kom i en klasse i en helt annen etasje. Som motivasjon fra læreren min var at jeg ville få en helt ny sjanse og trengte det for å utvikle meg som person. Greit det, så jeg tok det som en utfordring selv om jeg var pissredd og hadde bare lyst til å grine. Jeg startet på ungdomsskolen, og nå begynte alle disse ulovlige tingene å bli en realitet. Røyking, drikking, tagging, selge dop osv. Selvsagt ikke noe jeg ønsket å være innblandet i. Klassekameratene begynte å erte lærerne, og grupperingene tok sted for alvor. Det ble veldig identisk den du ser på film. Emo-gjengen, Nerde-gjengen, Kule-gjengen osv. Hvem var jeg? Ingen. Jeg var ingen person i det hele tatt. Jeg var faktisk ikke på skolen unntatt i timene. Jeg prøvde, kanskje litt for hardt med å bli kjent med de andre. Men det var flere ganger jeg opplevde at de bare overså meg fullstendig og bare gikk. Så jeg orket ikke mer ydmykelse. Toalettene på skolen ble det nye gjemmestedet mitt i friminuttene. Men så spredde ryktene seg fort om at det går jo an å låse opp toalettene fra utsiden. Tror du jeg ville bli fersket sitte der alene? Så jeg begynte å løpe hjem i friminuttene. Vi hadde pause i 30 min. Det tok akkurat 15 minutter å løpe en vei. Så jeg løp bare frem og tilbake, kun som et tidsfordriv. Jeg husker jeg var redd for å møte på moren til min tidligere venninne. Hun handlet alltid mat i butikken på dette tidspunktet. Jeg orket virkelig ikke å måtte forklare meg til henne hvordan jeg hadde det. På slutten av 10-klasse lagde jeg en kortfilm for skole-avsluttingen. Jeg husker fremdeles at alle trodde jeg hadde akkurat startet på skolen. Sannheten var at jeg hadde gått der alle tre årene. Ingen hadde sett meg bare.

Ettersom jeg ikke hadde noen mennesker å omgå med ble spillet The sims min bestevenn. Jeg kunne spille dag og natt, generasjon på generasjon. Jeg ble aldri lei! Etterhvert oppdaget jeg film-funksjonen og ble svært inspirert av andre sims filmer på Youtube. Så inspirert at jeg lagde mine egne filmer! Jeg trengte rett og slett en plattform å uttrykke mine følelser på. Responsen var stor, og det ble opprettet flere fan-baser. Det var også da jeg merket at det å produsere visuelle ting var noe jeg virkelig likte. Det var også på dette tidspunktet at High School Musical kom inn i bildet og jeg ble deres desidert største fan. Jeg begynte nå å lage filmer relatert til filmen, og ble blant annet godt kjent med ei nederlandsk jente. Vi begynte å samarbeide på filmene og ble så gode venner at vi ble ofte sittende å Skype i timesvis. Selvtilliten min begynte å stige sakte men sikkert, for nå var det faktisk noen som likte meg for den jeg var! 




Men det var ikke før videregående skole at jeg begynte å bli synlig blant folk. Jeg hadde tatt Youtube-filmene ett steg videre, for denne gangen våget jeg å inkludere meg selv. Min drømmejobb ble nå å produsere filmer for Youtube slik Shane Dawson gjorde. Dessuten begynte vi med ungsombedrift på skolen vår, hvor jeg fikk æren av å være en del av bedriften RETTbrett med fire eldre gutter. Ettersom jeg var ''den filmnørden'' så fikk jeg ansvaret for det visuelle for bedriften. Men under hele prosessen lærte vi mye om hverandre sine felt. Det var selvfølgelig selge-delen som ble vanskeligst for meg ettersom jeg ikke var vandt til å være i kontakt med mennesker. Men vi var flinke til å styrke hverandre, og når vi stakk av med flest priser på intern messen og fylketsmessen så ble jeg plutselig en person med høyere verdi. Jeg begynte å få meg venner. Noen gode og noen som bare ønsket å utnytte meg, dessverre. Jeg kunne jo så klart ikke se forskjell ettersom jeg var overlykkelig for at noen aksepterte meg. Når det gjaldt sosiale arrangementer var jeg fortsatt den personen som ble utelatt. Ja, faktisk de jentene jeg trodde var mine venninner feiret bursdagen sin hvor de inviterte alle unntatt meg. De var flaue fordi jeg var jo taperen. På dette tidspunktet var det også blitt vanlig å gi hverandre klemmer, selv om man ikke kjente hverandre så godt. Dette var virkelig mitt største mareritt. Hvordan i all verden gir man en klem!? Jeg hadde aldri gitt en klem før i mitt liv. Og jeg ønsket i hvert fall ikke å bruke en av mine ''venninner'' som en prøvekanin. Hva om de begynte å le av meg fordi jeg ga en rar klem? Da ville jeg aldri fått meg venner igjen.



Hvordan er jeg den dag i dag? Jeg må tørke bort en tåre som har presset seg frem. Det svir å skrive alt dette, må jeg innrømme. Erfaringene har virkelig gjort meg sterkere. Jeg er takknemlig for at ikke alt gikk på skinner, men jeg bærer fremdeles veldig mye sinne over mange av situasjonene jeg var i. Det preger meg den dag i dag. Jeg merker at jeg sliter litt i sosiale sammenhenger å være meg selv etter konstant frykt i så mange år. Jeg tar meg selv fremdeles i å tenke ''shit, hvordan gir jeg en klem på riktig måte? Hvorfor må vi klemme hverandre?''. Dette er min bekymring som 22-åring... De fleste som møter meg og virkelig blir kjent med meg møter den sjenerte og meningsfulle jenta som jeg er. Men alle andre rundt tror kanskje jeg har forandret meg selv helt. Det eneste som har forandret seg er at jeg har begynt å elske meg selv og godta meg selv for å være annerledes. Jeg vet hvor vanskelig, hvor tøft og hvor vondt det er å ikke bli akseptert. Fokuser på deg selv, gjør det som gjør deg lykkelig og hold ut litt til. Det blir bedre.

Jeg tror at de fleste som kjente meg på den tiden vil få litt sjokk over å lese dette. Jeg tror de fleste følte det samme om seg selv, og ikke helt forsto hvordan andre hadde det. Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre. For det var tider hvor jeg følte meg så ubrukelig at jeg faktisk ikke ønsket å leve mer. Ungdomstiden er fryktelig vanskelig for så utrolig mange. Hver så snill, ta dette på alvor!



- Florentina Ajeti

02.04.2016

Vet ikke lenger hva RASISME er

  • Skrevet 02.04.2016 klokka 18:07
  • Kategori: Privat

Det er på tide å snakke litt om det hårsåre emnet, det ordet som blir oftere slengt ut i et forsøk på å heve argumentene sine. I et formål om å svekke andre uansett hva responsen vil være. Det mest misbrukte ordet vi har i ordboken. Er vi, eller bare jeg en rasist?



Jeg husker allerede på barneskolen så hadde vi en gruppe-oppgave. For de som ikke kjenner meg så var jeg en av de som gikk ut av skolen med veldig gode karakterer. Ikke fordi jeg var så ufattelig smart, men fordi skolen var det eneste jeg brydde meg om. Så jeg var helt oppslukt av skolen allerede på barneskolen. Du husker den eleven som du gjerne ville jobbe med ettersom da ble alt gjort og dere endte opp med gode karakterer? Den personen var jeg. Men jeg merket allerede så tidlig at jeg ønsket jo ikke bare å være den eneste som gjorde alle oppgavene alene i et gruppeprosjekt. Til slutt så ble jeg jo faktisk utslitt. Denne gangen kom jeg på gruppe med ikke bare de som var dårligst i faget (for det er greit, ingen er mester), men de som ikke løftet en finger en gang. Så sjenert jeg var så greide jeg til slutt å si ifra til læreren. Hva tror du hun sa? Jo, at jeg måtte være en RASIST. Fordi to av disse personene var av utenlandsk bakgrunn, og selv om jeg forklarte hva grunnen var så ble jeg likevel stemplet som en rasist. Hva tror du en liten sjenert unge som meg gjorde da? Jeg gråt mens jeg gjorde alle oppgavene alene. Barn er ikke født til å se raser, de er bare blitt fortalt det av de eldre. Her om dagen viste jeg ett bilde av ei jente med gigantiske pupper til lillesøsteren til kjæresten min. Hun er 8 år. Hva tror du hun sa? Wow, så fint smil hun har. Barn SER IKKE det seksuelle eller det rasistiske i ting. Det er bare vi voksene som har lært oss det av de som var eldre enn oss. Ser du ikke hvilken ond sirkel dette er? Kanskje hvis vi slutter å lære bort slike ting til barn så kanskje vi får en slutt på den FAKTISKE rasismen? For etter den dagen så begynte jeg å tenke på hudfarger. Jeg var en liten jente på 10 år som tenkte på HUDFARGER. Det er veldig galt.

Det er synd at ordet rasisme har blitt misbrukt så mye i det siste. Det gir jo oss bare en motsatt effekt. For når det virkelig skjer noe rasistisk så tror vi ikke lenger på det. Rasisme-kortet er ikke noe du skal bruke for å vinne en argument! Hvis du bryr deg så mye om rasisme så bry deg nok til å bruke ordet riktig. Da hjelper du så mange flere rundt deg også.



Lurer du på hvor rasistisk du er? Ta denne testen i videoen og finn ut! Den er hysteris morsom. Virkelig verdt det. Du vil takke meg etterpå :)

- Florentina Ajeti
31.03.2016

Bare jeg kan gjøre det, ingen andre

  • Skrevet 31.03.2016 klokka 19:57
  • Kategori: Meninger

Er det virkelig en holdning jeg synes er skikkelig irriterende er når det er bare du selv som kan få lov til å gjøre noe. Yess, jeg snakker om din egoisme. ''Jeg kan drikke når jeg er 13 år, men når lillesøsteren min er 13 så får hun IKKE lov til det''. Du skjønner, vi har en forferdelig egenskap som gjør at vi har litt mindre selvinnsikt enn det vi bør ha. Uansett hvilken alder du er i så vil du alltid føle deg moden og smart nok. Men i realiteten så ser vi ofte tilbake i tid og tenker ''herregud, så dum jeg var''. All creds til de som faktisk forstår denne tankegangen, dere er ett skritt nærmere på å forstå hvor egoistisk du kan bli.



Jeg både leser og hører ofte utsagn som får meg til å måpe. I følge majoriteten av dagens ungdom så er det helt greit å fortelle om sine meninger om f.eks forstørre rumpeputene men innrømmer likevel at de hadde blitt forbannet om noen de kjenner hadde gjort det. Lukter litt dobbeltmoralsk spør du meg. Det er ikke bare kvinnene som er helt rå på å komme med slike utsagn, til og med menn har slengt ut ord om at de kan få lov til å dra ut på byen med gutta men nekter dama si det samme fordi da er det plutselig galt. Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert av å bare skrive om dette nå. Hvorfor har vi blitt så sinnssykt kontrollerende ovenfor andre mennesker? Når vi selv gjør det så er det jo ingenting galt med det?

Jeg takker alle de som tørr å fortelle om sine tabu opplevelser for å hjelpe andre. Jeg takker alle dere som tørr å være ærlige. Jeg takker alle som kan komme med fornuftige råd istedenfor å gjøre det forbudt. Jeg takker alle dere som tar avstand fra en slik holdning. Dere gjør det ikke bare lettere for andre, men for deg selv.









- Florentina Ajeti

28.03.2016

Chill, Instagram tar ikke bort likesene dine

  • Skrevet 28.03.2016 klokka 17:55
  • Kategori: Meninger

I morgen kommer denne oppdateringen vi alle venter spent på. En eller annen kjent person på Instagram har spredt frykt blant oss alle, og nå deler vi i hytt og pine for å sikre oss selv likes på våre kommende bilder. Jeg skal selv innrømme at jeg gjorde dette i ren panikk og uten en eneste google search.



Oppdateringen inneholder en algoritme som vi allerede er kjent med i dag. Ja, vi har det på Facebook allerede og det er ingen som freaker ut av den grunn. Det er en funksjon som gjør det enklere å få opp bilder som du ønsker og har relasjon til. Du vil få fortere tilgang til de bildene du vil se. Så tenker du kanskje at det er jo hele grunnen til at vi følger folk i det hele tatt. Ja, du får opp alle de du følger sine bilder, men om du er mer hyppig på å like din bestevenninne's bilder så vil de bare dukke opp litt tidligere i feeden. Noe som er jo egentlig ganske chill. Det går rykter om at det er kun de mest populære som da vil dukke opp mest, men det blir jo tvert om da det er dine venner og familie som kommer til å være mest synlig på feeden. Med mindre du bare liker populære bilder da, så klart. Ved å slå på notifications så får du bare beskjed når personen poster noe, du går ikke glipp av de på feeden din.

Jeg tror egentlig ingen vil merke så stor forskjell etter morgendagen. Vi mennesker er aldri klare for forandringer, og tror det er mer ordet ''forandring'' vi er redd for. Vi skulle jo tross alt gi opp Facebook når timeline kom! Hahaha.



- Florentina Ajeti

26.03.2016

Å hylle OVERVEKT skaper mer overvekt

  • Skrevet 26.03.2016 klokka 23:32
  • Kategori: Privat

Det er ikke til å legge skjul på at det siste året har kroppen min hatt en stor forandring. Jeg som har vært supertynn hele livet har fått et tykkere belte rundt magen og kraftigere lår. Kjærestekilo liker vi å kalle det. Fordi det er normalt og et akseptert utrykk for å godta at vi legger på oss når vi er lykkelig. Det samme liker vi å si om når vi blir eldre. ''Jaja, men kiloene kommer når man blir eldre''. Og det samme gjelder når vi skal legge ut bikinibilde fra årets charterferie. ''Vi må være stolte av kroppen vi har, fordi vi skal vise denne overfladiske verden at jeg er vakker uansett størrelse''. Akkurat det er jeg helt enig i. Du er vakker, ja faktisk kjempe vakker. Det viktigste er å elske seg selv. Men er egentlig så lurt å støtte overvekt?



Igjennom hele livet har jeg blitt fortalt at jeg har vært altfor tynn og at jeg har bare godt av å legge på meg. For det er det som skal være naturlig for kroppen; litt ekstra fett. Heldigvis har jeg alltid tatt avstand fra alle disse kommentarene og kjørt mitt egent løp. For den eneste grunnen til at du legger på deg i voksen alder er for det meste preget av kostholdet ditt. Ja, trening spiller åpenbart en sentral rolle. Men det er hva du dytter i deg til daglig som utgjør hvordan kroppen din reagerer. Vi mennesker er jo ikke ment til å være overvektige. Overvekt kommer av for mye mat, for dårlig sammensetning og dårlige matrutiner. Det kommer av at vi blir besatt av vekt og tyr til forferdelige slankemidler som industrien prøver å overbevise oss om. For hva da? Tjene PENGER. Detox teer forvirrer kroppen din og kan gi farlig utslag i senere tid. Det samme gjør den forbanna waistreneren også. Og det samme gjør å sulte deg nærmest ihjel. Det er så mange kostholdstips som gjør meg så sjokkert og lei meg. Hver så snill og ikke ødelegg kroppen din. Da tar det så mye lenger tid å komme deg tilbake. I bunn og grunn er vi alle av samme art og har det samme grunnlaget. Det er ikke genene dine som det er noe galt med, det er valgene dine. Vi må bare bli flinkere til å skille mellom gode og farlige råd.



Kjærestekiloene, alderkiloene eller mammakiloene i flere år er ikke normalt. Når du ser og føler at kroppen din forandrer seg over kort tid så er det et varselstegn. Flesteparten forstår ikke at det er de første tegnene i fella, og ettersom det er strengt forbudt å komme med råd til overvektige så blir det ditt ansvar å være på vakt. Du skal ikke bli besatt av kroppen din, bare oppmerksom. Gå igjennom mulige faktorer som kan hatt en innvirkning på kroppen din og gjør endringer i livsstilen din. Ikke en diett, for da ender du med sammenbrudd og overspisinganfall. Vi skal ikke leve miserable på dietter. Vi skal gjøre som vi vil, men være klar over valgene vi tar. Ta et kakestykke som du fortjener, men ikke en hel kake alene. Det handler om kontroll. Skal vi drikke like mye melk som barn i vekst? Det handler om sunn fornuft. Er det en ting du aldri kan kjøpe så er det god helse. Og er det en person som kan hjelp deg så er det bare deg selv. Det handler ikke om at mediene skal presse deg til å se ut som en viss standard, det er din egen tolkning. Standarden er satt fordi det er egentlig slik kroppen skal se ut hvis vi behandler den bra nok. Vi elsker å skylde på ting og få det til å bli normalt. Nå hyller vi overvekt som har en effekt av at det skaper mer overvekt. Det er så utrolig skummelt å vitne til. Vi er ment til å være litt mer aktive enn de fleste er i dag, og kroppen vår trenger optimal sammensetning av næring for å fungere riktig. Alt med kroppen vår er egentlig ganske logisk når du tenker deg om.

Fokuset skal ikke ligge på hvilken størrelse vi har, men om kroppen vår får alle næringstoffene som den trenger. Overvekt er ikke et sunt bilde av kroppen. For når vi får alle næringstoffene til den riktige mengden kroppen trenger, så skreller kiloene seg av og du får den kroppen du både drømmer om og er ment til å ha. 







- Florentina Ajeti

25.03.2016

Mitt altfor kompliserte forhold

  • Skrevet 25.03.2016 klokka 02:05
  • Kategori: Privat

Vi er bruker så uendelig mye tid sammen, krangler så tårene sprenger på og er nærmest aldri enige i noe. Det er dager hvor vi elsker hverandre, men med tiden får jeg sjeldent et glimt av det. Nå går jeg konstant med en klump i magen av at jeg føler meg for dramatisk og stygg. Mitt forhold med sminke er veldig komplisert.

Jeg har sjeldent en fast sminkerutine over tid. Den endres gradvis ettersom jeg oppdager nye produkter. Men det jeg aldri kommer til skifte ut er highlighter, løsvipper og øyenskygge. I det siste så har jeg sett en tendens til å bli altfor revet med. Jeg trykker kanskje litt for mye på sminkekosten og før jeg vet ordet av det så må jeg påføre enda mer for å nøytralisere det hele. Jeg går alltid ut fra badet tilfreds over sminken, men oppdager fort i ettertid at jeg føler meg overdrevet. Det er da tankene spinner med høyest volum, og de dagene selvtilliten min er enklest å knuse. Får jeg høre det en gang, bare en gang at jeg ser ut som en shemale så tar det måneder om ikke år å bli kvitt den tankegangen. Akkurat det er så vanskelig å kontrollere nettopp pga mitt love-hate forhold til sminke.



Hva om jeg bare sminker meg litt mindre?, tenker du sikkert. For problemet mitt ligger ikke i at jeg ikke kan gå ut døren uten sminke. Ånei, jeg tror alle ser meg uten sminke 80% mer av tiden enn med et malt ansikt. Frykten min ligger overhode ikke der. Men så fort jeg prøver å holde det nøytralt så er det to grunner til at jeg ikke mestrer dette slik jeg ønsker det:
1. Jeg korrigerer så mye at det blir mye sminke til syvende og sist
2. Jeg får et veldig utenlandsk preg, litt sånn når en Asiater vil være blond. Det ser bare unaturlig rart ut.
Det skal så lite til før en av de to tankegangene slår meg. Heldigvis så har jeg utrolig ren hud, så jeg trenger ikke masse foundation og pudder som jeg stadig vekk påfører. Så en av mine nyeste kjøp var mineralpudder for et mer naturlig utseende. Men jeg klarer fortsatt ikke å godta sminken med kun det påført.

Fritiden min brukes mye til sminketips både i form av blogg og Youtube videoer. Men med årene har sminke bare blitt et større mareritt for meg. Jeg bare greier ikke å se meg selv i speilet og si ''nå ser du bra ut''.









Er det flere som har et slikt forhold?

- Florentina Ajeti

20.03.2016

Er jeg for gammel?

  • Skrevet 20.03.2016 klokka 20:04
  • Kategori: Privat

Har du noen gang enten fått høre eller følt deg for gammel? Du har alltid drømt og hatt lyst til å gjøre det, men så er det noe som setter begrensninger ved å slenge ut ''du er for gammel''. Da skal jeg fortelle deg noe du må love meg å huske veldig godt.



Da jeg var 14 år var min aller største drøm å lage masse Youtube filmer og bli en av elite-gjengen på nettsamfunnet. Hadde jeg bare bitt oppvokst i USA, snakket flytende engelsk og hatt motet til å by litt på meg selv så hadde jeg vært der, tenkte jeg. Jeg skrev massevis av manus, drømte meg bort i timesvis om hvordan jeg skulle skapt min lille verden. Mitt første steg var å lære meg engelsk, for jeg var tross alt nære på å stryke i dette faget på skolen. Motivasjonen drev meg så langt at jeg nådde toppkarakter i faget takket være timesvis med etterligning av disse Youtube stjernene. Så var det sjansen min, 16 år gammel og et stort glis om munnen. Nei, da var jeg for gammel til å starte. Jeg hadde ingen sjans til å begynne på denne drømmen fordi alle som lykkes starter tidlig. To år følte jeg kastet bort fordi jeg ikke hadde engelsk som morsmål, og derfor kunne ikke nå det publikummet jeg ønsket. Skulle jeg snakke engelsk måtte jeg likevel pugge et manus for at minnekortet ikke skulle bli fult etter uendelige forsøk. Så jeg ga opp alt.

Jeg var 16 år, freakings 16 år og følte meg allerede som en mislykket person. Som 22 åring har jeg likevel tendenser til å føle meg for gammel. Men det kommer bare av en grunn, og dette er virkelig gull verdt å huske; nemlig dine egne begrensninger. Jeg skal love deg som 45 åring kan jeg bli en Youtube stjerne og fortsatt ikke være for gammel. For hvem setter egentlig disse kravene? Jo, bare deg selv. Det er DU som har fått for deg at verden ikke aksepterer deg dersom tallet på hvor mange år du har eksistert på jorden er for ''høyt''. Men hva er egentlig gammelt? Det finnes kvinner som er 50 + og jobber aktivt som fashion modell. Hadde de tenkt at alderen deres hadde vært en hindring så hadde de aldri vært der de er nå. Tillat deg selv å tenke kun det positive, og du vil oppnå så mye mer. Jeg hadde kanskje hatt et helt annet liv dersom jeg hadde lært meg dette tidligere :)







- Florentina Ajeti

hits